De arverettslige ugyldighetsgrunnenes vilkårsside har blitt viet mye oppmerksomhet. Virkningene av ugyldigheten har derimot tradisjonelt blitt nokså stemoderlig behandlet. Ved hjelp av den formuerettslige ugyldighetslæren i kombinasjon med de arverettslige rettskildefaktorene og de særlige hensyn om gjør seg gjeldende på arverettens område, søker forfatteren å gi en innføring i noen av de mest sentrale virkningsspørsmålene når det gjelder arverettslig ugyldighet. Fremstillingen tar utgangspunkt i arveloven av 2019, som trer i kraft 1. januar 2021, men knytter også an til den tidligere arveloven av 1972 og skifteloven av 1930.
Artikkelen tar utgangspunkt i advokatene Stig Berge og Hans Ingvar Stensholdts artikkel i Jussens Venner 2/2018 hvor de kritiserer professor Hans Fredrik Marthinussens metodiske tilnærming i hans artikkel i Jussens Venner 2/2017, hvor han behandler Høyesteretts dom i HR-2017-33-A. I denne artikkelen analyseres kritikken nærmere fra et metodisk perspektiv. I artikkelen fremholdes at uenighet om tolkningsspørsmål ikke nødvendigvis innebærer at en av forfatterne har gått utenfor det som kan anses som gyldige juridiske argumentasjonsmønstre, og at den metodiske kritikken Berge og Stensholdt retter mot Marthinussen i minst like stor grad gjør seg gjeldende mot deres egen fremstilling.