Change search
ReferencesLink to record
Permanent link

Direct link
Bruker, borger...arbeidsleder?: En kvalitativ studie av brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Norwegian University of Science and Technology, Faculty of Social Sciences and Technology Management, Department of Social Work and Health Science.
2010 (Norwegian)Masteroppgave, 30 credits / 45 HE creditsStudent thesis
Abstract [no]

Denne oppgaven handler om brukerstyrt personlig assistanse (BPA). BPA- ordningen har tre samhandlingsaktører: arbeidsleder, assistent og arbeidsgiver. Denne studiens fokus er arbeidslederrollen. Formålet med studien var å belyse ulike aspekt av betydning for å fungere i rollen som arbeidsleder for eget tjenestetilbud, hvor opplæring og oppfølging av arbeidsleder var sentralt. Det fokuseres på hva som kan fremme arbeidslederens mulighet for å fungere i rollen ut ifra samhandlingen med assistenter og arbeidsgiver.

Studien hadde et kvalitativt design, og datamaterialet ble innhentet ved kvalitative intervju som ble analysert med inspirasjon fra hermeneutisk fenomenologi. For å belyse problemstillingene fra de ulike samhandlingsaktørenes ståsteder, besto utvalget av åtte arbeidsledere, fire assistenter og fire ansatte i arbeidsgiverorganisasjoner.

Studien indikerer at det å fungere i rollen som arbeidsleder avhenger av flere faktorer tilknyttet de tre samhandlingsaktørene arbeidsleder- assistent- arbeidsgiver: Arbeidslederens personlige egenskaper, selvbestemmelse og brukerstyring synes å ha betydning. Arbeidsleder må på sin side kunne beherske oppgavene med å lede assistenter for å ivareta brukerstyring og arbeidsvilkår for assistenter. Skillet mellom formelle roller og vennskap kan være en utfordrende balansegang mellom arbeidsleder og assistentene. Assistentens tillit til arbeidsleder kan svekkes dersom arbeidsleder ikke styrer ordningen, noe som kan bidra til at assistenten i større grad overtar organiseringen av tjenesten, som kan redusere brukerstyringen.

Arbeidsgivers kunnskap og holdning om BPA, samt tillit og samarbeid med arbeidsleder synes å påvirke graden av brukerstyring hos arbeidslederen. Opplæring og veiledning synes å ha betydning for å sikre arbeidslederens brukerstyring og ledelse. For å sikre brukerstyring og valgfrihet kan det synes best med individuelt tilpasset opplæring og veiledning. Studien indikerer at behovet for opplæring varierer med arbeidsleders tidligere erfaringer i livet og i arbeid, tro på seg selv og i arbeidslederrollen, samt BPA- ordningens størrelse (antall timer og assistenter). Samtidig indikerer studien at et fast opplæringsprogram kan ha betydning for å sikre generelle sider ved BPA- ordingen. Likemannsperspektivet i opplæringen erfares som mindre viktig for arbeidsledere, RO og kommune enn for Uloba. Det er varierende erfaringer om hvorvidt det er nødvendig at arbeidsleder står for opplæringen av assistenter selv, med hensyn til å sikre brukerstyring.

Studien synliggjør flere spørsmål som egner seg for videre diskusjon, særlig hvorvidt man bør gå mot en todeling av ordningen eller fortsette innenfor dagens rammer. Det er blant annet spørsmål om BPA bør være en velferdstjeneste med krav om innsyn fra forvaltningen, eller om privatisering er svaret på økt selvbestemmelse og valgfrihet hos brukerne. Det er også spørsmål om det skal stilles krav til egnethet hos personer som skal være arbeidsledere, og i så fall: hvilke? Denne studien trekker opp spørsmål knyttet til arbeidslederrollens ansvar med å ivareta egen selvbestemmelse samtidig med assistentenes interesser, hvilket kan ha betydning for hvilke arbeidsgivere som vinner frem i anbud eller ved brukervalg. Generell eller individuelt tilpasset opplæring gir også ulike implikasjoner.

Denne studien løfter frem noen erfaringer som kan brukes dersom BPA- ordningen skal vurderes og rettighetsfestes med nye rammevilkår. Videre viser studien at det er behov for evalueringer av brukertilfredshet, kvalitetssikring av tjenestetilbudet samt felles rammer for assistentopplæring. Arbeidslederens og assistentenes vilkår innenfor de ulike arbeidsgivermodeller bør også evalueres videre. Kvalitative studier som denne kan ha overføringsverdi, men det er behov for kvantitative studier som i tillegg kan gi økt generaliserbarhet dersom BPA- ordningen skal endres. Her bør dessuten kjønnsperspektivet inngå, samt fokus på inkludering av arbeidsledere med ulike størrelser av BPA- ordninger. Nye studier kan belyse betydningen av selvbestemmelse og samarbeid og behov for opplæring mellom assistenter og arbeidsledere i større og mindre BPA- ordninger. Denne studien kan brukes som utgangspunkt for evalueringsforskning av velferdstjenester hvor brukerstyring er sentral, samt i studier av lederskap.

Place, publisher, year, edition, pages
2010.
Keyword [no]
personlig assistanse, brukerstyrt, funksjonshemming
Identifiers
URN: urn:nbn:no:ntnu:diva-12272OAI: oai:DiVA.org:ntnu-12272DiVA: diva2:404884
Uppsok
Social and Behavioural Science, Law
Available from: 2011-03-23 Created: 2011-03-18 Last updated: 2011-03-23Bibliographically approved

Open Access in DiVA

fulltext(894 kB)347 downloads
File information
File name FULLTEXT01.pdfFile size 894 kBChecksum SHA-512
eedf5de7e0f42e55a5eca8ef0be38da93d2a110bbf0e0a9e630c740db1cb47bb62bba784f040d84fca9c8ddfad3b905985070a8e166abaf56ae3e138b492b5de
Type fulltextMimetype application/pdf

By organisation
Department of Social Work and Health Science

Search outside of DiVA

GoogleGoogle Scholar
Total: 347 downloads
The number of downloads is the sum of all downloads of full texts. It may include eg previous versions that are now no longer available

Total: 129 hits
ReferencesLink to record
Permanent link

Direct link