Om boplassfolkets gravskick : en kritikk og ett svar Sverdrup, Georg Fornvännen 1939(34), s. 315-320 http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/1939_315 Ingår i: samla.raa.se SMÄRRE MEDDELANDEN 315 Vitterhetsakademiens träsnittsamling uppgives1 härröra från dåvarande sekreteraren i Antikvitetsarkivet Johan Helin, sora redan vid sitt tillträde 1725 av den nämnda befattningen umgicks med planen på ett fortsatt utgivande av Johan Peringskiölds Monumenta Uplandica och därvid påbörjat avtryckandet av de i Antikvitetsarkivet förvarade trästockar med runstensbilder, som tidigare skurits genom Johan Hadorphs och Peringskiölds försorg. Vissa omständigheter gjorde, att tryckningen icke fullföljdes. Som ett resultat av detta Helins arbete före tillkomsten av Bautil torde man alltså böra betrakta den serie av 250 olika runstonsbildor, som tillsammans synes föreligga i de båda anförda samlingarna i respektive Vitterhetsakademien och Rostocks universitetsbibliotek. Elisabeth Svärdström Jfr H. S c h u c k , Kgl. Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien, dess förhistoria och historia, del IV, Sthlm 1935, s. 589. 1 LITTERATUR OCH KRITIK OM BOPLASSFOLKETS OR.WSKICK En kritikk og ett svar I en avhandling i Fornvännen 19361 gir Arvid Serner mig det råd å rovidore min preaniraistiske opfatning av dödstroen hos boplassfolket i nordisk steinalder, fordi min teori bygger på en gravskikk som ikke kan påvises. I sin doktoravhandling 1 kommer Serner tilbake til mitt arbeide.3 Mon her er den lotte ironi erstattet med streng kritikk. Det heter nå at jeg har behandlet materialet »decidedly uncritically» (s. 7), og at mine undersökelser »lose all significance with his using for his examination, either skeletons, not from the Older Stone Age, or fragments of skeletons» (s. 19). Da mitt arbeide utkom, var arkoologene enige om at en del av kjökkonraöddingene inneholdt ganske simple gräver sora stammet fra boplassfolket. I do siste årene har en fornyet undolsökelse av materialet* for så vidt rokket enigheten som man for enkelt funds vedkommendc har betvilet förekomsten av gräver fra kjökkoninöddingenes egen tid. Stillingen er imidlertid nå så vidt avklaret at en kan slå fast folgende: Virkoligc gräver föreligger sannsynligvis i folgende skjelctt1 A. S e r n e r , Boplatsfolkets begravningsskiok. Fornvännen 1936, s. 239. * A. S e r n e r , On »Dyss» Burial and Beliefs about the Dead during the Stone Age with special regard to South Seandinavia. Lund 1938. 3 G. S v o r d r u p , Fra gravskikker til dödstro i nordisk stenålder. Skr. utg. av det norsk vid. ak. i Oslo 1927. * Serner bygger seerlig på O. R y d b e c k s kritiske avh. i »Meddelanden» 1934, s. 34 ff., mens han ikke har gjort bruk av E. Floderus' utgravninger av jordgraver ved Västerbjärs i Gothem. 316 LITTERATUR OCH KRITIK fund: et kraftig skjelett i Ertebölle, to skjeletter i Åmölle, en ca. 50-ärig mann i Fannerup, on ung kvinne i en kjökkenmödding ved Holbsek, en midaldrende mann i Kassemose, en eldre mann i Bloksbjerg. Hvad Åmölle, Fannerup og Holbsek angår, er det grunn til å tro at skjolettene ikke cr blitt lagt ned på den tid da dyngeno blev til. Tilbage bliver Ertebölle, Kassemose og Bloksbjerg, hvis Samtidighed »med de omgivende Dyngelag der ikke er grund til at betvivle». 5 Dette er standpunktet på kyndig hold så sent som i 1938. Men ennå i 1935 skriver Gunnar Ekholm at det på fundplassene i Uppland »äro iakttagna spår av on primitiv boplatsgrav, liknande dem, som undersökts i do danska kökkonmöddingarna», og at »do viktigaste bidragen till vår kännedom om boplatscivilisationens gravskick härröra från Gotland».6 Blandt de rike fund i Visby stads centrum intages främsta rummet av ott antal gravar, som vanligt anlagda »i själva kulturlagret». 7 Med disse resultator og uttalolscr tillator jeg mig å sammonholde mine egne (s. 14): »I Danmark er delor av mennoskeskjoletter funnet i nser sagt hver eneste kjökkenmödding. Hele skjeletter blev gravet frem ved Ertebölle, Åmölle, Fannerup og Kassemose . . . Det er en moget primitiv gravskikk vi har å gjörc med i disse fundene. Man skilto sig ikke av med de döde, men boholdt dem hos sig på solve boplassen.» Så »decidedly uncritically» har jog altså vsert, at det jeg skrev i 1927 ikke bare stommor med forskningens ståndpunkt den gäng, men stort sett gjör det fremdeles. Om Viste- og Ruskencssfundone uttaler Serner at jeg har bohandlet dera »cloarly with the presupposition that these finds are cases ot burial ot the dwelling-place people» (s. 7). Uttalelsen er uklar. Hvis Serner med »dwelling-placo people» her mener kjökkenmöddingtidons mennesker, har han rent misforstått mig. Jeg fremhever utrykkelig at Norge ikke har gräver fra eldre stcinalder og at Svarthåla på Viste er en »boplass fra et ganske tidlig avsnitt av yngre stenålder» (s. 14). Jeg er her i full nverensstemmelso med A. W. Brogger og H. Shetelig, som kjenner dette norske hulefundet bedre enn noen annen nordisk arkeolog. Shetelig skriver således: »Graven i Svarthåla på Viste var forsåvidt ingen overraskelse, som det jo netop er samme gravformen vi kjender fra kjökkonmöddingeno i Danmark og fra lignende bostedor andotsteds i Europa. Det er den mest primitive gravformon, begravelse i selve bostcdot, og den seldste er det også.»8 Når jeg i avsnittet om boplassgraven 8 også har trukket inn fund fra yngre stcinalder, or grunnon den at det er solve gravtypon som interessoror ut fra et rcligionshistori.sk synspunkt, mens tidspunktet for de enkelte fund av typen blir mindre bctydningsfullt. Min J o h . B r ö n d s t e d , Danmarks Oldtid I, 1938, s. 123. G. E k h ol ra, Forntid och Fornforskning 1935, s. 57. 7 Ibid. Smln. også O. A 1 m g r c n, Sveriges fasta Fornlämningar frän Hednatiden, 3. uppl. 1934, s. 70. 8 H. S h e t e l i g , Primitive tider i Norge, 1922, s. 325. Sernors behandling av Vistefundet i »Fornvännen» 1938 har jeg ikke hatt anledning til å studere. 8 Overskiften lyder altså i k k e : Boplassgravor i eldre stcinalder. 6 6 L I T T E R A T U R OCH KRITIK 317 frcmgangsmåte hviler da på folgende forutsetning: Hvis det kan g.odtgjöres at cn gravskikk enkelte steder har överlevd det tidsrum sora den har opstfitt i, må det vsere tillatt å gjöro bruk av do yngro fund sammon ined de eldre i en religionshistorisk vurdering. Serners omtale av min behandling av gravskikkene i yngre stcinalder er en eneste blanding av forvanskninger og misforslåelser. Först finner han ut at jeg snart henleggor jordgravene til pr. I, snart til pr. II. Men noe slikt har jeg jo slett ikke sagt! Hvad jeg skrev, var folgende: »Eldst or jordgravene. Do hörer til det förste avsnitt i vår yngro stenålder, do spissnakkede öksers tid, en periode som må ha viert meget lenge. . . . Först i do tynn-nakkede öksers tid . . . Ucrtc man å bygge gravkammer av sten. Mon den eldre uanseligo jordgrav gikk ikke derfor av bruk, og i enkelte deler av Sverige vedblev den å veere den eneste gravformen.» (S. 27.) Jeg har således fremhevet at jordgravene begynner i pr. I og fortscttor i pr. II, altså na helt annet enn det forvirrede tövet som Serner pädutter mig. At de eldste av disse gravene — f. eks. den ved Virring i Randers amt — or eldre enn dyssetid og har vscrt brukt av de aller försto akerdyrkerc i Danmark, or »udenfor Tvivl».10 I sitt videre »referat» av min avhandling skriver Serner (s. 11): »In order to throw light on the religious significance of the crouching position Sverdrup again takes up earth graves, which he calls 'singlo graves'.» Her når Serners evne til å misforstå höidepunktot. Han står öiensynlig i den tro at jeg fremdeles skriver om jordgraven, som jeg altså skulde ha tätt op igjen efteråt jeg först har gjonnemgått både dysser, ganggravcr og hellekister. Det vilde i sannhet vsere on merkelig og forvirrende fremstillingsmåtc! Serner skjönner altså ikke at det her er tale om en egen gravskikk karakterisort gjennem on sscrpreget keramikk og bestemte kulturforbindolsor, som skyldes innvandring fra den snorkeramiske kultur! kretsen i Thiiringen. Hvis Serner hadde — jeg vil ikke si: fordypet sig i, men bare kikket litt på den omfångsrike litteraturen om de jyske enkeltgravene, vilde han stråks ha innsett sitt mistak. Jeg slår da fast at min »confused exposition of this grave material» bare eksisterer i Serners referat. I sitt försök på å gjongi min opfatning av fryktmomentets rolle i steinalderens dödstro hefter Serner sig ensidig ved enkelte uttalelser, som revet lös fra sammenhengon kunde tyde på at jeg var tilböielig til å gjöre frykten til onerådende årsak. Mitt ståndpunkt or hverken dette eller det motsatte. S. 24 fremhover jeg at teorien om skade-evnen som det primicre i mennoskenes forestillinger om den hedengangne »glipper når vi vil forsöke å forklaro gravskikkene i den eldre stenålder». S. 63 sammenfatter jeg min opfatning av dödstroon i yngre stcinalder på folgende mate: »Likeså misvisondo som det er å karakterisere graven utelukkende som et hjom for don döde. likeså ensidig vilde dot vicro å betegnc den som .1 o h. B r ö n d s t e d , Danmarks Oldtid I, s. 130. Smln, også s. 162. 318 LITTERATUR OCH KRITIK ct fengsel alene. . . . Förklaringen er vel til syvende og sist den at den kraft som utgikk fra den döde, både kunde virke til gagn og til skade for de levende.» Hvor fremmed jeg har va?rt for forestillingen om frykten sora rådende — eller endog enerådende — moment i dödstroen, viser mine nttalelser i arbeidet om gravskikker og dödstro i nordisk bronsealder. Jeg fremholder her at det ikke or vanskelig å påvise at frykten for de döde har spilt en stor rolle til de forskjelligste tider og på do mest uensartedo kulturtrin, både hos primitive stämmer og blandt kulturfolkeno. Mon överalt hvor frykten har drevet menneskene til å gjöre den döde uskadclig, er det alltid under bestemte forutsetninger. Den som blir utsatt for cn slik behandling er cn farlig Og fryktet person, ikke i og mod dödsfallet, men fordi han var det alt i levende live. Döden öker hans farlighet, men den s k å p e r den ikke. »En kan visst trygt vågc den påstand at raenncskehoten ikke på noe trin av sin utvikling har skåret allo döde över on kam og bchandlet dom utelukkendo som ondo makter.» 11 Bare i tilintetgjörelsen av den döde — og denne tilintotgjörelse må ikke forveksles med likbronningen! — ser jeg cn fromgangsmåte som bygger på frykten som enerådende motiv. Men jeg tror at eu hver undersökelse av dödstro og dödsbruk vil bli ensidig og forfeilet, hvis den ikke o g s å regner med frykten for de döde som medvirkondo faktor. Det er jo cn almenmennoskelig föleiso vi har å gjöre med hor. Ophavet til den er det ikke höve til å fordypc sig i. I det mangeartedo fölelseskomplcks som knytter sig til döden og de döde, hongor vel frykten på det mrrmeste sammen med den uhyggestcmning som solve dödsprocossen fromkaller hos ethvert menneske med norraalt utviklet fölelsesliv. Eftervirkninger av menneskets möte mod döden ser ]eg i drömmeno og hallusinasjonene, som har bidratt veldig til å holdo liv i dödstroen, men neppe kan ha vicrt med om å skape don. Freuds teri om dödstroen som en projekson av den uvilje som virker med i forholdet mellem menneskene tör vel også bidra til å kaste lys över fryktfölelson. Som fölge av et ubevisst forsvarsinstinkt överföres denne uvilje gjennem döden på den frerafarno, slik at det nå er han sora blir boBreren av uviljefölelsen. Hvor dypt og mangeartet frykten for de döde kan virke inn i et folks liv og arbeide og fölge dot gjennem tideno, viser Louise Hagbergs monumentale verk: När döden gästar. Underlig cr det å se at en svensk forsker ansikt til ansikt med denne rikholdigc dokumontasjon av dödsfrykton hos don svenske alrauen kan se bort fra denne faktor i en undersökelse, hvor det ikke er en enkelt detalj i jordfestelsen det dreier sig om, men gravtypen i sin helhet, til og med on gravtype med gyldighet for veldige områder og länge tidsrum. Frykten har alltid vsert til stede; en må alltid regno med den. Men en må o g s å regne med samfölelsen med og avhengigheten av de döde slik som den gir sig uttrykk i omsorgen for og dyrkelsen av 11 G. S v e r d r u p , Fra gravskikker til dödstro i nordisk bronsealder. Skr. utg. av det norske vid. ak. i Oslo, 1933, s. 108—109. LITTERATUR OCH KRITIK 319 dem. Denne side av dödskultcn kommer fyldig frem hos Emil Birkeli: Fedrekult i Norge, 1938. Lesningcn av disse to verkeno — det svenske og det norske — vil gi forskeren on sunn motvekt mot enhver ensidighet i studiet av folkenes tro om sine döde. Med stötte i et rummoligere rcligionshistorisk syn vil han innse at Serners opfatning av dyssenc som en f e s t n i n g til vorn mot onde maktor 12 supploror, men ikke erstatter min opfatning av dera som h u s o g f e n g s e l . Side 21 (note) ironiseror Serner över at synspunktet ikke er det samme i de to arbeidene mine. Men er det noen grunn til å skammo sig över at en ikke blir akterutseilet i sitt fag? I en vidcnskap som er i rask utvikling, vil on stodig og årolang fastholdcn ved det samme Ståndpunkt nfte til slutt bli ensbetydende med uvidenhet eller manglende erne til å fölge med. Det er her forövrig ikke tale om et skifte av ståndpunkter. men om en avendring og utdypniug. I denno förbindelse omtaler Serner også a l l e sine lorgjengore med ironisk ovorbserenhet som barn av sin tid, fordi deres arbeidcr er preget av de retninger som rådde da do skrev (s. 20—21). En får håpe at Serners efterfölgore vil vise ham don samme honnör og sette også ham på plass i forskningens historie. Det vil ikke vsere förbundet med noen vanskolighet å företa en slik plascring; Serner har nemlig vsert så forsynlig å fremlogge materialet til vurdoringen. I förordet betror han leserne at pater Vilhelm Schmidt var i Lund da han arbeidet med avhandlingen sin, at han hadde »tho privilcge of a private discourse» med ham, og at »he himself as well as his methods of work have had a deciding influoncc on me». Serner or altså ikke bare barn av sin tid, men også av en bestemt situasjon, den nemlig som opstod da Lund fikk besök av Wilhelm Schmidt, den ivrigste, iherdigsto og ensidigsto forkjeraper for urmonotoismen og kulturkretshcron. Når Serner således gir oss de miljöfaktorer som har farvet hans studier, skal han (diers ikke få höre noon bebreidelser for det — hverken i kritikkens eller i ironiens form. For hor er han i pakt med tidens krav. Å få klarlagt f o r s k e r s i t u a s j o n e n e er en av de opgaveno som står på dagsordenen i den vitenskapelige forskning, ikke minst den religionshistoriske, som er så dypt innfiltret i monneskoligc forhold og interesscr. Serner har jo også andre innvendinger mot mitt arbeide. Men de jeg her har berört fremtrcer som do vektigste i kritikken hans. Når jeg underslreker det, blir det mod det samme innlysende hvorfor jeg lar resten ligge. Georg Sverdrup " Denne teori som Serner dyrker så ensidig i sin avhandling, har også jeg funnet frem til bak enkelte av gravfundone i bronsealderen. Se dette arbeide s. 52. 320 LITTERATUR OCH KRITIK LITERARY NOTES AND REVIEWS Bertil Wester gives an account of o l d o r g a n s p r c s e r v e d a n d r e s t o r e d b e t w e e n 1 9 3 0 a n d 1 9 3 6, and points out by way of introduction that in recent times the organ has attracted more and more attention among church furnishings. In this account culturo-historical points of view have been oo-ordinatod with currents in modern church music. The lovers of church singing have appointed an Organ Advisor, who exercises a widely ramificd advisory activity in such questions, and stånds in rcgular contact with the Office of Antiquities when the works of older organs are to be dealt with. The author gives a number of examples of how culturo-historically valuable organs are dealt with according to the following main principlcs. A. Old, dismantlod and stored organs, which havo been replaccd by now ones built in behind the still remaining old facade. (Arsunda, Gästrikland; Ljusdal, Hälsingland.) B. Old organs which still remain in their places, now organs having been built in behind tho old onos (Fröjoslunda and Björklinge, Uppland: Eskilsäter, Värmland; Dala-Husby, Dalarna). C. Restored, old organs (Högsjö, Ångermanland; Leufsta Bruk, Härkeberga, Juinkil, Torsvi and Venngarn, Uppland; Fogdö, Södermanland; Gammalkil, Östergötland; Tofteryd, Småland; Trefaldighetskyrkan, Karlskrona; abandoned church on Ven, Skåne). D. Extended old organs (Rengsjö, Hälsingland; Arboga landskyrka; Lovö and Börstil, Uppland; Tyresö and Tunaberg, Södermanland; Kila. Värmland, Slaka and Älvestad, Östergötland; lOkeberga, Hemmesjö and Kristdala, Småland). The organs in Skog and Nora, Ångermanland, of which the author gives a detailed account, are also included in this group. Elisabeth Svärdström makes a oontribution on Rune-stone p i c t u r e s i n R o s t o c k U n i v e r s i t y L i b r a r y . This is a series of 131 woodcuts of Swedish rune-stoncs, which are all to be found in Göransson's work on rune-stonos, »Bautil», published in 1750. In the library of the »Vitterhetsakademi» in Stockholm there is a similar series of 127 loose sheets, which manifestly supplement the Rostock set. In its entirety the collection will have emanated from the secretary of the Antiquity Archives of that timo, Johan Helin, who bogan to make impression of the rune-stone blocks in the archives. Under the title On t h e f o r m of b u r i a l of t h e s e t t l e m e n t p e o p l e — a c r i t i c i s m a n d a n a n s w e r , Georg Sverdrup lakes up and deals with certain questions which woro touchod upon by Arvid Serner in Fornvännen 1936 (Boplatsfolkcts begravningsskick), and in an academical thesis in 1938, entitled »On 'Dyss' Burials and Beliefs about the Dead during the Stone Age, with special regard to South Seandinavia». The discussion deals with questions which had previously been treated by Sverdrup in his work »Fra gravskikker til dödstro i nordisk stenålder» (1927). Inter alia, Sverdrup refutes SerneFs doubts as to the occurence of a clearly discerniblo form of burial already during tho timo of tho settlement people, and points out that låter researches havo proved the correctness of the statemont he made as early as in 1927, that real graves are known from a number of kitchen-middens. In dose connection with the proof of graves during this period is the question of the concoptions which inspired the settlement people when they interred the dead. Sverdrup points out inter alia that his conception of the dolmen as a house and a prison is not replaced, but rathor supplemented, by Serner's conception of it as a fortress in defence against the powors of evil.